Systemleverandørmøte 17. september 2009

Sted: Bibliotekservice AS, Drammen

Tilstede:
Bibliotekenes IT-senter AS (Bibits) ved Vigdis Holtmann og Øistein Reiersen
Bibliotek-Systemer As ved Ola Thori Kogstad
Nasjonalbiblioteket (NB) ved Hilde Høgås og Torstein Tjelta
Bibliotekservice AS ved Thomas P. Strandos
AMB-utvikling: Jens Vindvad
Bibsys: Forfall
Reindex: Forfall

Møteleder: Vigdis Holtman
Referent: Thomas P. Strandos


Sak 1: Valg av referent

Thomas P. Strandos, valgt som referent

Sak 2: Gjennomgang og godkjenning av forrige referat

Nasjonalbiblioteket kommentarer følgende til sak 3, MARC21, forslag til utveksling av bibliografiske data: Anbefalingen fra systemleverandørene er behandlet i Den norske katalogkomité (DNK). Komiteen støtter anbefalingen. Nasjonalbiblioteket behandler anbefalingen fra DNK i høst, og kommer med all sannsynlighet til å følge anbefalingen.

Bibliotek-Systemer As i Larvik har ikke fått noen tilbakemeldinger fra ABM-utvikling på sak 8. Saken ligger nå hos ABM-utvikling. Systemleverandørene stiller seg positive til forslagene.

Forrige referat godkjent.

Sak 3: Statusrunde


Øistein Reiersen (Aleph) Informerer:
1) For ALEPH planlegger vi støtte for LII i løpet av høsten 2009 i tillegg til prosjektet med kryptering av Felles lånekort.

Thomas P. Strandos (Tidemann) Informerer:
1) om at Tidemann utvikles på ny plattform og forventes ferdig 2010

Hilde Høgås, Torstein Tjelta (NB) Informerer:
Det arbeides med å overføre nasjonalbibliografi og spesialbibliografiske databaser over i Bibsys, f.eks. Samisk bibliografi, som er en gammel Mikromarc-database. Hamsun-bibliografien er først ute og vil bli lansert senere i høst.
Implementasjon av Biblioteksøk skal startes i høst, og NB vil innkalle til felles møte med systemleverandørene i den anledning. Data fra Nasjonalbibliotekets NBDigital vil bli gjort tilgjengelig for systemleverandørene.

Ola Thori Kogstad (Bibliofil) Informerer:
1) Lånerinitiert innlån (LII) har blitt tettere integrert i Bibliofil. Ser at det kommer til flere fjernlånsbestillinger gjennom Norgeslån. LII står for ca 12% av det totale fjernlånet i systemet.
NILL med integrert LII går mer sømløst. Blir bl.a. ikke purret.
2) Bibliotek-Systemer har jobbet fram en depotløsning. Deres depotløsninger bygger på egne protokoller som tilbys andre biblioteksystemer om ønskelig. Denne løsningen var i full drift fra september 2009. Bygger på NILL.

Vigdis Holtman (Mikromarc) Informerer:
1) om å gjøre ferdig Mikromarc 3. Alle modulene, inklusive fjernlåns-, innkjøps- og tidsskriftmodul, vil være klare til jul 2009. Har implementert SRU/Z39.50 i MM3. Ingen Mikormarc-bibliotek benytter seg ennå av SRU.

Jens Vindvad (ABM-U) Informerer:
1) om tre store meldinger: Bibliotekmeldinga, Digitaliseringsmeldinga og Museumsmeldinga. Stortingsmeldingene er lagt fram.
2) om at ny direktør skal på plass. Leikny Haga Indergaard er innsatt som fungerende direktør.
3) Ønskebok
4) Europeana: En stor digitalisert database som det skal vurderes å levere data. Gjerne fra norske biblioteksystem. Enkelte norske bibliotek sitter på samlinger i dag som kunne inngått i Eurpeana. Bergen off. bibliotek sitter bl.a. på en stor samling av Grieg som er digitalisert. Hvis systemleverandørene er interessert i å levere data, kan Jens Vindvad fremskaffe informasjon om metadata og tekniske og merkantile muligheter for å levere data til Europeana. Nasjonalbiblioteket leverer data til Europeana i dag.

Sak 4: Status på prosjektet 'Kryptering Nasjonal Lånerkort'.

Bibliotekservice AS venter på svar fra underleverandør ad kode for AES. Svar fra Bibliotekservice kommer i uke 39 (21.-25.09.) om dette går i orden. Hvis dette ikke går i orden i dette tidsperspektivet, benytter vi Blowfish-algoritmen.

Ellers er alle systemleverandørene enige om å forskyve tidsplanen fra 1. november 2009 til 6. desember 2009. Da vil man også få mulighet til å kjøre dette i ca 6 uker  på en testserver før det settes i produksjon.

Sak 5: Nasjonal Lånekort og UTF8 (oppfølging)

Nasjonal Lånekort

Øisten Reiersen informerte om at i forbindelse med feil trykk av barcode og logo på 100.000 til Deichmanske, bør det foreligge anbefalinger til hvordan layouten til lånerkort blir utformet.

Følgende tillegg til kravene til Nasjonale lånekort tas inn i spesifikasjonen: Strekkoden skal sentreres på kortet i det horisontale planet slik at margene på begge sider blir minst 1 cm. Det skal være minst 1 cm med ”stille sone” uten tekst og grafikk ved siden av, og over, strekkoden.

Logoen til lånerkortet er også utgått siden programmet er avsluttet.

Anbefaler at systemleverandørene ved sekretariatet skriver et brev til ABM-Utvikling om at logoen slettes eller endres/oppdateres. Helst bør det kun være en tekst som er lett å få inn på kortet som forteller at det er et nasjonalt lånerkort.

Det opplyses at Drammen benytter seg av lånerkort som innledes med N- som ikke er av typen Felles lånerkort. Bibits ved Øistein Reirsen som har kjennskap til skane, sjekker opp dette slik at det unngås eventuelle misforståelser.

Øistein Reiersen sender Ola Thori Kogstad ny versjon av dokumentet med Ofte Spurte Spørsmål på www.lanekortet.no.

UTF-8

Overgangen har i følge Ola Thori Kogstad gått greit. Bibliotek-Systemer As i Larvik ser at noen fortsatt sender ut meldinger i ISO 8859_1, men at systemene ser ut til å takle dette. Han holder dette under oppsikt, og melder fra hvis det skulle vise seg å bli noen feil. Testmiljøet er noe begrenset for slike oppgaver.

Sak 6: Ønskebok (oppfølging fra forrige møte)

Jens Vindvad informerer:
21. 6.09 ble det sendt brev fra Systemleverandørene til ABM-utvikling
13.8.09 mottok vi svar fra ABM-utvikling

ABM-U prøver å få til et møte i oktober med Systemleverandørene, driftsansvarlige (Aust-Agder folkebibliotek) av Ønskebok i Norge og Open the book. Systemleverandørene ser ikke på oss som en natrlig part i et slikt møte.

Vi ønsker å komme inn på en mer teknisk side etter at det juridiske har kommet på plass. Vi kan være med å på å diskutere og få på plass protokoller o.l.

Sak 7: Biblioteksentralens eksportformat for emneautoriteter

Bibits ved Øistein Reiersen informerer.

Bibits har startet eksport fra Bibbibasen til Aleph.

Hovedsaken er hvordan vi systemleverandørene kan benytte seg av disse autoritene.

Det viser seg at dagens emneautoriteter slik de er presentert i versjon: 26.08.2009 fra Biblioteksentralen ikke er fullkomment for alle systemleverandørene. Ola Thori Kogstad bemerker at bl.a. de benytter seg av seogså-henvisnger som ikke dekkes i formatet.

Aller helst ytres det ønsker om å benytte et felles format for alle autoriterer, ikke bare emneautoriteter.

Kunne ønske å få innspill fra Systemleverendøren tilbake til Katalogkomiteen.

Ola Thori Kogstad har en del ønsker som han uformelt vil ta opp i en e-postform med Svein Markussen i Biblioteksentralen.

Andre spørsmål som kom fram til dette brevet var, hvem som bør eie dette utvekslingsformatet? Muligens NB med katalogkomiteen som en fagkomite. NB tar tak i dette med katalogkomiteen.

Systemleverandørene ved sekretariatet svarer på mottat brev fra Biblioteksentralen ved Svein Markussen.

Sak 8: Eventuelt

Her kom det opp 2 saker:


Statistikk

ABM-utvikling ved Jens Vindvad: Det er framkommet ønske i bibliotekmiljøet om det er behov for en elektronisk innsamling av statistikkdata fra bibliotekene. Det foreslås fra ABM-U at de oversender alle systemleverandørene en XML-fil som mal for uttrekk av statistikkdata. Systemleverandører samtykker til dette og ser fram til å motta XML-fil fra ABM-U. Jens Vindad vil sende Systemleverandørene et utkast til høring av XML-fil til Systemleverandørene høsten 2009. Systemleverandørene ser ingen mulighet for at dette kan bli implementert og igangkjørt før i 2010. Systemleverandørene kan starte med å levere kanskje 25% av statistikkdataene og heller øke megden etter hvert. Det framkom ønske fra Systemleverandørene at det tilkommer versjonsummer i XML-filene som beskriver antall statstikkfelter/mengde som leveres i hver versjon.


NILL og Webservice

Bibits ved Vigdis Holtman spør om hvor ofte det gjøres endringer i NILL-standarden og hvor lang tid tar det før endringer kan komme med?

NILL-standarden er nå ca 10 år gammel. Store revisjoner som f.eks. LII tok ca 1 år.

Ellers har det ikke vært store behov for endringer i protokollen da den har oppfylt det den har vært tiltenkt som protokoll.


Neste møte blir i Larvik 25. mars 2010

Møtet hevet 13:50