Referat fra møte i systemleverandørgruppa 15/3 2006
Sted: Bibliotekenes IT-senter, Oslo
Til stede: Hilde Høgås (Nasjonalbiblioteket), Torstein Tjelta (Nasjonalbiblioteket), Tore
Morkemo (Bibliotek-Systemer AS), Jan Erik Kofoed (BIBSYS), Thomas Strandos
(Bibliotekservice AS), Jon Harald Berge (Bibliotekenes IT-senter) og Øystein Reiersen
(Bibliotekenes IT-senter).
Referent: Øystein Reiersen

1. Godkjenning og gjennomgang av referatet fra forrige møte
Referatet ble gjennomgått og godkjent. Besluttede aktiviteter er utført.

2. Nasjonalbibliotekets rolle i gruppa
Biblioteksystemleverandørgruppa mottok før møtet et brev fra direktør i Nasjonalbibliotekets
IKT-divisjon, Svein Arne Solbakk. I brevet ble det tatt opp at Nasjonalbiblioteket framover
satser mer på kjøp av hyllevare enn på egenutvikling av IKT-systemer for håndtering av
metadata. Nasjonalbiblioteket ønsker derfor ikke lenger å å inneha sekretariatfunksjonen og
lederrollen i gruppa. Nasjonalbiblioteket ønsker å fortsette i gruppa som samtalepartner i
forhold til ansvaret for nasjonale standarder innen området.
Flere av Biblioteksystemleverandørene så ikke helt det problematiske ved en overgang til
hyllevare i denne sammenhengen, flere av de andre Biblioteksystemleverandørene forhandler
hyllevare og Bibsys sin strategi er også i ferd med å endre seg i samme retning.
Det ble fattet følgende vedtak i saken:

1) Sekretariatet og lederrollen i gruppa skal gå på omgang mellom
Biblioteksystemleverandørene og rullerer 1. august hvert år.
2) Rulleringsrekkefølgen er som følger:
· Bibliotekservice AS
· Bibsys
· Biblioteksystemer AS
· Bibliotekenes IT-senter AS
· Nasjonalbiblioteket
Bibliotekservice overtar sekretariatsfunksjonen 1. august 2006.

3) ABM-utvikling inviteres til å ta plass i gruppa med samme begrunnelse
som for Nasjonalbiblioteket; som samtalepartner i forhold til nasjonale
standarder og nasjonal koordinering. Tore lager utkast til brev til ABMutvikling.

4) Det er ikke naturlig og praktisk å skille mellom ulike typer medlemmer i
gruppa.
5) Hilde lager en e-post som oppsummerer sekretariatets oppgaver.

6) Tore oppretter et e-postalias til sekretariatet: sekretariat@biblev.no.
Dette er aktivt i skrivende stund.
7) Alle web-sider skal flyttes til http://www.biblev.no/ som vedlikeholdes
fra Larvik. Dette for at sekretariatet skal ha bare en kanal å forholde
seg til.

8) Jan Erik formulerer et svarbrev til Nasjonalbiblioteket.

9) Nasjonalbiblioteket informerer om endringene på biblioteknorge.no 1.
august.

3. Nytt nasjonalt utvekslingsformat for bibliografiske data: MARC21
Nasjonalbiblioteket hadde før møtet oversendt en utredning gjort av Inger Cathrine Spangen :
Norsk tillegg til MARC 21 brukt som nasjonalt utvekslingsformat. Utredningen var bestilt av
Katalogkomiteen.
Hilde sa at Nasjonalbiblioteket ønsker å få på plass MARC 21 som norsk utvekslingsformat
før de skal ut med anbud på nye bibliografiske systemer.
Biblioteksystemleverandørene har tidligere behandlet overgang til MARC 21, og er i
utgangspunktet positive. Ingen av møtedeltakerne ser vesentlige problemer med løsningene
som foreslås av Spangen.
Det ble tatt opp at flere Biblioteksystemleverandører har konvertert NORMARC-tekstene inn
i biblioteksystemet som hjelpetekster. Det er tvilsomt om kundene vil akseptere engelske
hjelpetekster, og oversettelse av MARC21 blir derfor antagelig nødvendig. Dette dreier seg
også om å finne felles norske termer for opplysninger som vises for publikum i forbindelse
med søking.
Det var et klart ønske fra alle Biblioteksystemleverandørene at Nasjonalbiblioteket lager
konverteringstabeller mellom NORMARC og MARC21. Det kan også være aktuelt å bruke
konverteringstabeller fra MARC21 til NORMARC i en overgangsfase. Felles
konverteringsprogrammer bør også vurderes.
Øystein tok spesielt opp at *019$b i dag fortsatt brukes av Biblioteksentralen og et stort antall
folkebibliotek til å representere dokumenttype. Feltet falt ut av NORMARC, men er fortsatt i
bruk. Det bør vurderes om det skal foreslås å ta dette delfeltet inn igjen på linje med de andre
delfeltene Spangen foreslår å beholde som lokale norske i 019.
Følgende ble vedtatt:
1) Hver enkelt systemleverandør behandler problemstillingene i Inger Cathrine
Spangens notat internt fram til fredag 21. april.

2) Fredag 21. april poster alle sine kommentarer til
Biblioteksystemleverandørgruppas e-post-adresse.
3) Bibliotekenes IT-senter samordner kommentarene i et felles notat til
Katalogkomiteen innen 1. mai.

4. Brukerinitiert fjernlån: rapport fra arbeidsgruppe
Tore refererte fra arbeidsgruppas første møte. Det er også sendt ut referat fra møtet til
Biblioteksystemleverandørene.
Det har ikke lykkes Biblioteksystemleverandørene å finne fram til BIBSYS-bibliotek som er
villige til å stille i arbeidsgruppa. Jan Erik mener at det ikke er politikk i dette, universitets- og
høgskolebibliotekene driver allerede med mye av dette og har behov for å effektivisere.
Noen hovedproblemstillinger fra referatet:

1)
Gruppa vil ikke behandle samsøk-problemstillinger. Dette er problemstillinger som
det jobbes med i andre fora og som er utenfor gruppas mandat.

2)
Gruppa har vurdert å opprette en egen innlånsserver som fordeler innlånet etter
fastlagte regler. En slik løsning har blitt satt på vent, da gruppa søker enklere modeller
i første omgang.

3)
Gruppa foreslår å arbeide med utgangspunkt i regioner. Lån innenfor egen region er
automatisk OK, mens lån utenfor egen region må behandles manuelt i
hjemmebiblioteket.

4)
Det stilles krav om Felles lånekort.

5)
Melding om innlevering i fremmed bibliotek er et viktig tema. Tore og David Massey
vil se mer på denne problemstillingen.
Det var enighet om at problemstillingene rundt melding om innlevering i fremmed bibliotek
bør allmengjøres slik at de også dekker materialet som ikke er fjernlånt, men lånt ved
personlig oppmøte.

5. Felles lånekort: hva har skjedd?
Tore og Øystein fortalte litt om utviklingen for Felles lånekort:

1)
I underkant av 300 bibliotek har nå reservert nasjonale lånernumre og det er utstedt
over 30.000 Felles lånekort. Vi er fornøyd med utbredelsen så langt, men savner flere
av de største folkebibliotekene på lista over bibliotek som utsteder kort selv. Vi er
også skuffet over utbredelsen i videregående skoler så langt.

2)
Tore og Øystein var i januar i møte med 3 personer fra norge.no og
Fornyingsdepartementet om integrasjon mellom MinSide og Felles lånekort. Det ble

besluttet å vise informasjon fra Felles lånerregister i MinSide og tilrettelegge for
lenking med automatisk innlogging til tilknyttede biblioteks web-grensesnitt fra
MinSide. Tore er godt i gang med dette arbeidet, og det vil nok være klart i god til før
lansering av MinSide, som er utsatt.

3)
MinSide-folkene var ellers opptatt av å ha ett integrasjonspunkt mot bibliotek (Felles
lånerregister). De avviste også at det skulle være planer om å innføre borgerkort.

6. Nasjonalt fellessøk
Fellessøk i norske bibliotekkataloger er et satsningsområde for Norsk Digitalt Bibliotek i
2006. ABM-utvikling har invitert Biblioteksystemleverandørene til et møte om fellessøk 21.
april.
Hilde og Torstein opplyste at Nasjonalbiblioteket har planer om å opprettholde og fornye
Samkatalogen i tråd med NDB-rammeverks anbefalinger. Dette innebærer at de også vil se på
OAIs protokoll for innhøsting av metadata (OAI-PMH).

7. Eventuelt
Det var en kort ordveksling om standardiseringsarbeidet som biblioteksystemleverandørene
har satt i gang innen RFID. En norsk profil til den danske datamodellen vil snart være klar.
Ingen av de norske Biblioteksystemleverandørene har planer om å understøtte RFID på
lånekort.
Neste møte planlegges hos Bibliotekservice i Drammen tirsdag 19. september kl. 11.00 til
15.00.