Systemleverandørmøte 1/2011

Tirsdag 5. April 2011 hos Nasjonalbiblioteket i Oslo

Til stede:

Forfall: Bibliotekservice og Reindex

Møteleder: Hilde Høgås

Referent: Oddrun Pauline Ohren

Sak 1: Gjennomgang og godkjenning av referat fra forrige møte.

Referatet http://www.biblev.no/Referat_15092010.html  ble godkjent.

Kommentarer:

Sak 2: Statusrunde (alle)

Bibliotek-Systemer AS  

OAI-PMH-server for Bibliofil er så langt installert hos 3 kunder, dvs.  Trondheim, Rana og Narvik folkebibliotek. Bruker norsk profil .  Har også videreutviklet  ny versjon av websøk.

Bibits

BIBSYS

Nasjonalbiblioteket

Sak 3: Biblioteksøk (Nasjonalbiblioteket)

Sak 4: Konvertering mellom NORMARC og MARC21 (Nasjonalbiblioteket)

Arbeidet med å finne et verktøy som kan settes opp til å konvertere bibliografiske poster mellom NORMARC og MARC21 er tatt opp igjen. NB har gjort en midlertidig survey, og sett på dokumentasjonen til følgende systemer:

Neste steg blir å prøve ut noen av systemene. Ut fra dokumentasjonen og antatt muligheter for leverandørstøtte kan det se ut som USEMARCON og SIP Creator er de mest aktuelle på kort sikt.

Sak 5: NILL og fornyelser av fjernlån (Bibits)

Saken dreide seg om følgende forslag fra Bibits:

”Bibliotekenes IT-senter har sett et behov for å utvide NILL-standarden med støtte for fornyelse og kvittering på fornyelse.

Funksjonen skal dekke følgende behov:

Vårt forslag er å innføre

1)      en ny ordretype for bestilling; fornyelse. Feltene for øvrig kan vel være som for bestill - laan.

2)      en ny status for kvittering; fornyet. Feltene for øvrig kan vel være som for kvittering - sendt. Forfallsdato kan da enten inneholde ny forfallsdato eller gammel forfallsdato/feilmelding.

NILL-standard for fornyelser kan løse to problemer:

En initiell diskusjon viste at NILL generelt er et større problemområde som vanskelig kan løses på møtet.  NILL bør jobbes med, ryddes opp i og harmoniseres med internasjonal standard. 

Konklusjon:

Sak 6: RFID eller lignende teknologi i lånekortene. (Bibliotek-Systemer AS)

Deichmanske bibliotek har begynt å tenke på framtidige lånekort og har tatt opp dette med sin leverandør Bibliotek-Systemer AS, som har sett litt på ulike teknologier.   Så langt virker det som spesielt  to typer teknologi som er interessante:

Det er foreløpig litt tidlig å avgjøre hva man bør satse på, men systemleverandørene bør følge med på utviklingen og formidle eventuell ny informasjon i dette forum. Ikke minst bør det sørges for at eventuell softwareutvikling  på dette området i de ulike biblioteksystemene gjøres med felles standarder.  Ellers er dette først og fremst er en Input-Output-sak, som ikke berører systemenes interne virkemåte.

Sak 7: SRU i produksjon hos BIBSYS (BIBSYS)

BIBSYS har nylig lansert ny SRU-tjeneste. To ulike registre kan nå søkes i via SRU, nemlig  Bibliotekbasen og autoritetsregisteret., tilgjengelig fra:

http://sru.bibsys.no/search/biblio

http://sru.bibsys.no/search/authority

Kvaliteten er ikke helt som den skal være enda. Bl.a mangler  status (katalogiseringsnivå) i postene, selv det kan brukes i spørringen.  Ifølge planen skal status være på plass i postvisningen før sommeren.

Sak 8: Hva skjer med vår sak i forhold til Ønskebok? (Bibliotek-Systemer AS /Nasjonalbiblioteket)

Det er her snakk om mulighet til å få tilgang til dataene som er lagt inn i systemet. Dette er en sak som har pågått i mange år. Nå er planen å legge ned Ønskebok,  og Nasjonalbiblioteket skal overta dataene fra Whichbook.

Info etter møtet: Forespørselen om tilgang til dataene  er behandlet i NB , og konklusjonen er at  systemleverandørene kan få en kopi av Ønskebok-dataene vederlagsfritt fra NB så fort de eksporteres fra Whichbook.  Dataene vil antakelig foreligge som strukturerte XML-filer.

Sak 9: Automatisk avlevering av statistikkdata (Bibliotek-Systemer AS/ Nasjonalbiblioteket)

Overfor ABM-utvikling ble det satt i gang et arbeid for å se om det kunne lages en løsning for automatisk avlevering av statistikkdata. Systemleverandørene er fortsatt interessert i dette og ønsker å få vite om dette er et prosjekt NB overtok og viderefører.

Situasjonen nå er imidlertid at overtakelsen av statistikkinnssamlingen fra ABM-utvikling har vært mer arbeidskrevende enn antatt. Fram til nå har NB prioritert å få på plass den funksjonaliteten som er nødvendig for å få innhentet statistikken for 2010. Når dette er oppe og går, må det vurderes hva som skal prioriteres når det gjelder utvikling av den tekniske løsningen.  Pr i dag foreligger derfor ingen konkrete planer om å legge til rette for automatisk overføring av statistikkdata fra biblioteksystemene.  NB må derfor komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.

Sak 10: Nasjonalt lånerregister og e-bøker (Bibits)

Saken har bakgrunn i en forespørsel fra Biblioteksentralen til Bibits om å tilpasse Nasjonalt lånerregister (NLR)slik at lånere med identitet i den nylig etablerte Bokskya kan låne ebøker gjennom denne.  BIBITS presenterer saken som følger:

”4. april lanserer Den norske Bokdatabasen (DNB) e-bokløsningen Bokskya. Den norske Bokbasen er eid av en gruppe forlag og bokhandlere, sammen med Forlagssentralen og Sentraldistribusjon.

Målet med Bokskya er at alle e-bøker kjøpt av tilknyttede bokhandlere skal gjøres tilgjengelig gjennom samme grensesnitt: Bokskya.

Sluttbrukere får en ID i Bokskya (DDS-ID), og kan ved hjelp av spesialtilpassede applikasjoner lese e-bøker på nett eller laste dem ned lokalt.

Bibioteksentralen er i løpende kontakt med Den Norske Bokdatabasen om hvordan lånte e-bøker gjennom vår løsning for utlån av digitale dokument, BS Weblån, kan integreres med Bokskya. Bokskya vil ikke lagre sluttbrukers fødselsnummer, så det vil være behov for å la låner knytte seg til Bokskya i forbindelse med første gangs utlån av e-bøker. Den Norske Bokdatabasen har funksjoner som kan brukes til å etablere slik tilknytning, og returnere brukerens DDS-ID.

Følgende punkter dekker de behovene vi ser i dag:

1) Nasjonalt lånerregister utvides med et felt for DDS-ID

2) Nasjonalt lånerregister utvides med en web-service for å oppdatere registeret med DSS-ID for en konkret låner.

a. Argument: (lnr, DDS-ID)

b. Retur: OK/FEIL

3) Nasjonalt lånerregister utvides med en web-service som kan autentisere lånere.

a. Argument: (lnr, biblioteknummer)

b. Retur (lnr, Ja/Nei, DDS-ID)

Biblioteksentralen mener det er av vital betydning for bibliotekenes lånere at de mulighet til å låne bøker fra Bokskya på samme måten som man gjør det ved kjøp av bøker. Og det er ikke av mindre betydning at bibliotekene får anledning til å benytte denne teknologien for å gjøre norske e-bøker lesbare på “alle” plattformer. Bibliotekenes suksess på dette området er avhengig av at vi får spille på lag med den norske forlags- og bokverdenen. Selv om det i skrivende stund ser ut for at vi får mange løsninger å forholde oss til er det de største forlagene som står bak denne løsningen.

Vi ber om at Biblioteksystemleverandørene kan videreutvikle Nasjonalt lånerregister som vist over? Vi vil gjerne også få informasjon om kostnadene med å utvikle denne løsningen. Og vi vil samtidig gjerne få en vurdering om en slik løsning kan benyttes av flere og til flere formål.”

Den foreslåtte  løsningen  innebærer at to ulike distribusjonsformer for ebøker -  biblioteklån og kjøp - integreres.  Problemstillinger knyttet til  forretningsmessige og politiske aspekter  av Biblioteksentralens forslag synes ikke avklart,  men ligger utenfor systemleverandørgruppens virkeområde.

Teknisk bør dette være relativt rett fram, det eneste som egentlig trengs er å tilby en mulighet for autentisering, dvs. svare på  ” er denne personen låner hos meg?”.  Samtidig må nødvendige personvernhensyn ivaretas.

Konklusjon:

 Øystein og Tore prøver finne en praktisk løsning som også er juridisk holdbar.  Dette innebærer å i første omgang å avgrense tilpasningen av NLR til ren autentisering  av om vedkommende er låner eller ikke. 

  1. Øystein kontakter  Datatilsynet  om personvernaspekter ved forslaget
  2. Tore tar intern diskusjon i Bibliotek-Systemer om pris for å lage en slik autentiseringstjeneste

Sak 11: Eventuelt  

Fra gårsdagens Norzig-møte: Det ble nok en gang diskutert om Norzig  også skal forvalte  retningslinjer for OAI-PMH.  Systemleverandørgruppen bifaller at NORZIG utvider sitt ansvarsområde til også å innbefatte OAI-PMH, og at Torstein videreformidler dette til  Norzig.

Neste møte: Tirsdag 13. september kl. 1000 hos Bibliotekenes IT-senter