Biblioteksystemleverandørene ­ referat fra møte 10.9.2008

Sted: Nasjonalbiblioteket

Tilstede:
Bibits: Øystein Reiersen, Tom André Øverland, Isabella Kubosch
Biblioteksystemer: Tore Morkemo
Bibliotekservice: Thomas Strandos
BIBSYS: Jan Erik Kofoed
Nasjonalbiblioteket: Torstein Tjelta, Hilde Høgås, Nina Berve (sak 3)
ABM-utvikling: Jens Vindvad

Forfall:
Reindex: Runar Eggen

Møteleder: Tore Morkemo
Referent: Hilde Høgås

Sak 1: Gjennomgang og godkjenning av referat fra forrige møte

Referatet fra forrige møte ble godkjent.

Sak 2: Statusrunde

BIBSYS: Det jobbes med felles generell registreringsklient. BIBSYS har flere system med
ulikt registreringsgrensesnitt. Målet er å få til et felles web-basert registreringsgrensesnitt for
alle data.

Bibliofil har lansert den nye tjenesten Norgeslån som tillater lånerinitiert innlån (mer om
denne i sak 6). Bibliofil har også åpnet for fornying av lån via SMS (mer om denne i sak 8).

Bibliotekservice jobber med støtte for lånerinitiert innlån.

Mikromarc jobber med overgang til neste versjon av Mikromarc MM3.

Aleph skifter til versjon 18. Dette fører til at Z39.50-adresser endres.

AMB-utvikling utreder framtidig driftsløsning for Ønskebok. Dessuten fortsetter samarbeidet
med Nasjonalbiblioteket om Biblioteksøk (felles søk og lånetjeneste for alle norske
bibliotekskataloger). Her blir det tatt initiativ til et eget møte med systemleverandørene.

Nasjonalbiblioteket samarbeider med ABM-utvikling om Biblioteksøk (se over). En ny
versjon av Base bibliotek er klar, men ikke satt i produksjon. Man avventer ev. endringer som
følge av Biblioteksøk. NILL-meldinga som genereres i Samkatalogen er oppdatert i henhold
til nyeste DTD, men det er ikke gjort noe med tegnsettet. Nasjonalbiblioteket starter nå et løp
sammen med BIBSYS for å få flyttet produksjonen av nasjonalbibliografien til BIBSYS.

Sak 3: Forslag til endring av mandat

Bibliotek-Systemer hadde meldt følgende forslag til endring i mandatet for gruppen:

Mandatet sier i dag om referat fra møtene:
"Referatskriving går på omgang blant deltakerne. Møtetidspunkt og sted for ett år framover
avtales på møtene."

Vi foreslår at dette endres til:
"Referatskriving går på omgang blant deltakerne. Møtetidspunkt og sted for ett år framover
avtales på møtene. Forslag til referat skal sendes systemleverandørgruppa innen 1 uke etter
møtet. Endelig referat skal foreligge innen 2 uker etter møtet".

Det er viktig at referat kommer raskt, det inneholder ofte formuleringer og datoer som er
viktige for implementering av vedtatte saker. Endring i referat ble vedtatt.

Sak 4: Oppfølging, sak 7 forrige møte: Marc21

Nina Berve, Nasjonalbiblioteket, leder for Den norske katalogkomité deltok under behandling
av saken.

Jan Erik Kofoed, BIBSYS la fram et notat med tanker om hvordan vi kan komme fram til et
utvekslingsformat for bibliografiske data i Norge som:

1. støtter internasjonal standardisering
2. tilfredsstiller særnorske behov
3. sørger for tapsfri kommunikasjon mellom kilde og mottaker

Notatet er laget med bakgrunn i behandling av saken om Marc 21 på forrige møte. Der, og på
tidligere møter, er det blitt klart at systemleverandørene ikke ønsker å bruke Marc 21 som
internt registrerings- og lagringsformat. Man frykter at bruk av Marc 21 som
registreringsformat vil føre til tap av data i forhold til dagens registreringspraksis. Det er
derfor bare aktuelt å bruke Marc 21 som utvekslingsformat, og det kan bli aktuelt å beholde
muligheten til utveksling i Normarc for å unngå tap av data ved utveksling mellom parter som
begge håndterer Normarc.

På møtet i mars ble det startet en diskusjon om det var mulig å utvikle et norsk tillegg til Marc
21 som kan dekke særnorske behov.

I notat som ble lagt fram av Jan Erik Kofoed, foreslås en løsning med et utvekslingsformat
som inneholder tre deler:

1. Marc 21 uten bruk av lokale felter og med skilletegn der det er nødvendig.
2. Nasjonalt tillegg, i følge (ny) standard vedtatt av DNK og Nasjonalbiblioteket
3. Privat tillegg. Fritt innhold, ikke standardisert, etter avtale mellom sender og mottaker.

Del 1 skal alltid være med. De to andre er opsjoner som tas med etter behov. Ved
internasjonal datautveksling vil del 1 være eneste del, mens del 2 vil bli brukt (ved behov)
nasjonalt. Del 2 skal inneholde tilføyelser til Marc 21 eller overstyring av felter i del 1 (Marc
21). Der samme felt oppstår i del 1 og del 2, er det den nasjonale betydningen av feltet som
gjelder. Her er det en utfordring å utforme det nasjonale tillegget på en slik måte at man lengst
mulig unngår konflikter i feltbruk (koder) mellom ren Marc 21 og nasjonalt tillegg. Det kan
være praktisk å bruke Marc-form også på koding i del 2. Det må da lages regler for å hindre
tvetydighet mellom informasjon i del 1 og 2, dvs. hvilke data er koplet sammen og hva
overstyrer det andre.

Fysisk innpakking (syntaks) for utvekslingsformatet bør være XML. Del 1 bør følge
MarcXchange med formatangivelse Marc 21. Del 2 kan med fordel også følge MarcXchange
syntaks, med en entydig formatangivelse som indikerer norsk nasjonalt tillegg til Marc 21.
Det stilles ingen krav til formell syntaks for del 3.

Felter og attributter i de tre delene gjøres entydige ved at de kvalifiseres med ulike navnerom.
Del 1 (Marc 21) skal kvalifiseres med navnerom definert av ISO 25577 Maintenance Agency,
p.t. info:lc/xmlns/marcxchange-v. Del 2 kvalifiseres med navnerom fastsatt av DNK/NB. Del
3 gis navnerom fritt bestemt av de som tar denne delen i bruk. De tre delene pakkes inn i et
omsluttende element, kvalifisert av et navnerom som indikerer norsk nasjonalt
utvekslingsformat for bibliografiske data. Dette kan være det samme som for del 2. Det må
lages et XML-skjema for det nasjonale utvekslingsformatet. Dette vedlikeholdes og formidles
som en del av utvekslingsformatet.

Diskusjonen på møtet viste at det var interesse for å utrede spørsmålet nærmere. Det ble
uttrykt en liten uro for at et slikt format kan gi et uoversiktlig registreringsformat, men også at
biblioteksystemene sannsynligvis vil være på vei bort fra Marc-format som
registreringsformat. Det vil bli opp til de enkelte biblioteksystemene å sortere felt i
registreringsformatet riktig i utvekslingsformatet. Reglene for tillegget må utformes slik at
fordeling av felt er entydig og ryddig.

Det er fortsatt ønskelig at Nasjonalbiblioteket utvikler et verktøy for konvertering mellom
Normarc og Marc 21 (ev. med norsk tillegg). Systemleverandørgruppen kan bidra til å
spesifisere tjenesten. Spørsmålet tas opp på nytt etter at saken om det norske tillegget er ferdig
utredet.

Møtet besluttet at det settes ned en arbeidsgruppe med Nina Berve og Frank Berg Haugen fra
Nasjonalbiblioteket/Den norske katalogkomité og Jan Erik Kofoed, BIBSYS. Arbeidsgruppen
skal utdype notatet, se på eksempler, ev. tvetydighet og spørsmål omkring duplisering av data
i felter. Arbeidsgruppen leverer en rapport systemleverandørgruppa innen 1. desember 2008.

Sak 5: Ønskebok

Biblioteksystemleverandørene har tidligere uttrykt ønske om å kunne bruke data fra Ønskebok
til å utvikle egne tjenester. ABM-utvikling ble bedt om å redegjøre for status for avklaring av
bruk av dataene for systemleverandørene.

ABM-utvikling jobber med en løsning for overføring av driften av Ønskebok - overgang fra
prosjekt til varig tjeneste. Før ABM-utvikling går ut med anbud på drifting av tjenesten, er det
nødvendig at alle nødvendige hensyn er avklart og tatt, også en ev. bruk av data fra Ønskebok
i biblioteksystemene.

Anmeldelsene i Ønskebok har verkshøyde, og er dermed underlagt opphavsrett. ABM-
utvikling ønsker at tjenesten skal bli brukt mye, og dermed at det ikke skal lages
konkurrerende tjenester. ABM-utvikling ønsker å vite hvordan systemleverandørene vil bruke
dataene fra Ønskebok. Dette må være avklart før andre ev. overtar driften av tjenesten.

En runde blant systemleverandørene viser at alle ønsker å vise omtalene sammen med visning
av katalogposten. De vil også kunne bruke søkekriteriene ("emneordene") i visning, men ikke
i søking. De ønsker tilgang til et API for kunne søke i anmeldelser og søkekriterier. Ingen
ønsker å lage en konkurrerende tjeneste.

Iflg. Jens Vindvad, ABM-utvikling kan det bli vanskelig å gi tilgang til søkekriteriene. Det
kan også tenkes at det stilles krav om at det legges en lenke til/markering av data som er
hentet fra Ønskebok. Det kan bli aktuelt å lage regler for hvordan anmeldelsene skal kunne
brukes, for eksempel begrensninger i bruk av deler av anmeldelser og lignende.

ABM-utvikling må avklare de juridiske forholdene. Jens Vindvad kan ikke gi noen dato for en
endelig avgjørelse. Saken følges opp neste møte.

Sak 6: Orientering om Norgeslån fra Bibliofil

Bibliotek-Systemer orienterte om den nye tjenesten Norgeslån. Tjenesten har vært i drift siden
midten av juni 2008. Volum: ca 500 forskjellige lånere, ca 800 bestillinger siden juli.
Tjenesten er mye brukt i Akershus og Vestfold.

Fra bibliotekarer i andre biblioteksystem har det blitt stilt noen spørsmål ved tjenesten. Noen
har blitt forvirret over bestillinger fra Norgeslån siden systemet ikke viser hvor bestillingen
kommer fra. Enkelte har ytret ønske om en mulighet til å reservere seg fra å levere ut bøker
som er bestilt fra tjenesten, mens andre mener Norgeslån gir en ny, og god, tjenesten til
brukerne.

Etter en kort diskusjon ble det konkludert med at meldingsutvekslingen i NILL er tilstrekkelig
for lånerinitiert innlån. En lånerinitiert bestilling er markert med attributt lii="1" i tagg
kvittering. Dermed er det ikke behov for å bygge ut NILL ut over det som allerede er gjort.

Sak 7: NILL

Følgende forslag ble lagt fram for møtet:
NILL versjon 1.3, LII utvidelsen. Ny versjon ute på www.biblev.no/nill
Inkludering av protokoll for fjerninnlevering i NILL.
Adresser til fjerninnlevering i Base bibliotek?
Bruk av UTF-8 i NILL meldinger.

Forslag om å endre NILL-standarden til ikke å spesifisere at vi skal bruke ISO-8859-1, men i
stedet respekterer encodingen som er spesifisert i XML-dokumentet.

Bruk av UTF-8 i NILL meldinger.

Bibliotek-Systemer ønsker mulighet til å uteksle NILL-meldinger i UTF-8. De har satt i gang
et arbeid for det flerspråklige bibliotek på Deichmann. Det er ønskelig å få fram tekst på språk
med fremmed tegnsett på fjernlånsbestillinger og ­kvitteringer. Dette vil gi bedre service for
lånerne og åpne for mulighet til kopikatalogisering.

De andre biblioteksystemene ønsker også å ta i bruk UTF-8 i NILL-meldinger, men trenger
noe tid til planlegging og implementering.

Det ble besluttet å frigjøre NILL fra et bestemt tegnsett, det tegnsettet som er definert i
header-en skal respekteres.

Møtet ble enig om en frist på 1. juni 2009 for å implementere tillegget som åpner for bruk av
UTF-8. Status for arbeidet legges fram på neste møte.

Adresser til fjerninnlevering i Base bibliotek
Felt for registrering av adresser til fjerninnlevering er på plass i den nye versjonen av Base
bibliotek. Denne versjonen er ikke satt i produksjon i påvente av avklaring av ev. behov
knyttet til tjenesten Biblioteksøk.

Hvert biblioteksystem har i dag sitt eget utvekslingsformat til Base bibliotek. Det er ønskelig
å få til et felles format. Torstein Tjelta har foreslått et nytt felles format, dette er tidligere
sendt ut til systemleverandørene.

Eksport i nytt format kan legges ut i løpet av høsten. I en overgangsfase leveres også data i det
gamle formatet. Forutsetningen for å eksportere er at alle sender fjerninnleveringsadressene til
Torstein. Det er laget et generelt felt for e-ressurser. Torstein prøver først å lage XML-
formatet som inneholder de nye webservice-adressene, og sjekker om det fører til problemer
for noen. Torstein lager tilpasninger i det gamle formatet for dem som får problemer.

Sak 8: SMS forny

Bibliotek-Systemer har laget en SMS-tjeneste der lånere med Felles lånekort kan fornye sine
lån i alle bibliotek de er tilknyttet. Tjenesten er en webservice som tar i mot lånernr og fornyer
alle lån. Tjenesten returnerer deretter en SMS med informasjon om hvor mange bøker som er
fornyet og om første forfall. Bibliotek-Systemer ønsker at de andre systemene også utvikler
en tilsvarende webservice slik at tjenesten kan omfatte flere bibliotek enn Bibliofils kunder.
Webservicen ute hos Bibliotek-Systemers kunder kan fritt brukes for de andre systemene
dersom de ønsker å utvikle en tilsvarende tjeneste.

Hvis flere skal utvikle en tilsvarende tjeneste forutsetter det er nytt felt i Base bibliotek med
adresse til tjenesten hos de enkelte systemene. Tore Morkemo legger spesifikasjonen av
tjenesten tilgjengelig for de andre systemene.

Bibliotekservice har planer om å lansere en slik tjeneste innen 6 mnd.

Sak 9: kryptering i felles lånekort

Jens Vindvad, ABM-utvikling forlot møtet under behandling av saken siden en ev. søknad til
ABM-utvikling skulle diskuteres.

På forrige møte ble det satt ned en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å lage en samlet oversikt
over estimater for endring til utveksling og lagring av fødselsnr og PIN-kode i Felles lånekort
versjon 2. 13.6.2008 leverte gruppen et notat som gir oversikt over dette.

Oversikten viser et totalt estimat på 202 timer, herav 32 timer til serveren og 170 timer til
klientene. Det er relativt stort sprik i estimeringen av klientene.

Møtet diskuterte om det skulle sendes en søknad til ABM-utvikling om støtte til utvikling, og
hvordan utgiftene til utvikling av klientene skulle dekkes.

Systemleverandørgruppen har fortsatt en del midler stående til videreutvikling av Felles
lånekort, men beløpet er ikke stort nok til å dekke utviklingen det her er snakk om.

Det ble besluttet å la det gjenstående beløpet gå inn i utviklingsprosjektet, og søke ABM-
utvikling om det resterende beløpet. Arbeidsgruppa utarbeider en søknad som sendes til
gjennomsyn hos systemleverandørene innen 29. september. Søknaden sendes til ABM-
utvikling innen fristen 15. oktober.

I forkant av dette må alle sjekke om Blowfish-algoritmen for kryptering av pin-koden
håndteres likt av alle systemene. Tom André sender ut en pin-kode som alle krypterer i løpet
av uke 39.

Som et nytt punkt under saken om Felles lånekort ble det diskutert om tjenesten skal åpne for
at lånere som har fått lånerkort i ett bibliotek, kan tilknyttes Felles lånekort i et annet
bibliotek. Dette er ønskelig for å kunne betjene lånere som flytter, for eksempel studenter, og
som ikke ble tilknyttet Felles lånekort da de opprinnelig fikk utstedt lånekortet.

Det ble også ytret ønske om at BIBSYS også bruker webservice til å oppdatere endringer. I
dag skjer det ved filutveksling. Jan Erik Kofoed sjekker om det kan la seg gjøre med rimelig
ressursinnsats.

Sak 10: Dato for neste møte

Neste møte blir 18. mars 2009 hos Bibits.