Til stede: Lise Øvereng, Bibliotekservice; Torstein Tjelta, Nasjonalbiblioteket; Jon Harald Berge, Bibits; Øystein Reisersen, Bibits; Hilde Høgås, Nasjonalbiblioteket; Ole Husby, Bibsys; Odd Arne Jensen, Bibliotek-Systemer As; Tore Morkemo, Bibliotek-Systemer As; Ingebjørg Rype, leder av ISBN-kontoret, deltok under punkt 3.
Referent: Tore Morkemo
Referat fra forrige møte ble godkjent, med noen små endringer.
Punkt angående bibliotek-tidsskriftene ble tatt opp her og under punkt 4, og er referert under punkt 4.
Ingebjørg Rype, leder av ISBN-kontoret, hadde en god og detaljert orientering om ny ISBN-standard, som nå er godkjent internasjonalt.
Den nye standarden innfører 13 siffer i ISBN. De 3 første sifrene vil være 979. Alle de gamle 10-siffrede numrene får implisitt 978 foran. I løpet av 2005 vil det komme 13-siffrede ISBN-nummer med 978 som prefiks. Fra 2007 vil 979 taes i bruk.
Det er laget en implementasjonsguide til bruk for bl.a. systemleverandører og forlag.
Biblioteksystemene bør kunne håndtere lagring og søking på både 10- og 13-siffrede ISBN-nummer. Nye opplag vil kunne komme med både 10- og 13-siffrede nummer på samme bok. Det bør derfor være mulig å registrere flere ISBN-nummer i begge format. Ingen av systemene ser ut til å ha problemer med dette i dag. *020 taggen i Marc-formatet har alltid vært repeterbar.
Endringen påvirker også utveksling av data. Det var enighet om at det er mottaker av data som har ansvar for å håndtere inn-data. Avsender sender alltid det som er katalogisert lokalt, og gjør ikke noen konvertering fra 10- til 13-siffrede nummer. Dersom mottaker har implementert duplikatkontroll så er det dennes ansvar å f.eks. sjekke om en post som kommer inn med 10-sifret nummer matcher en 13-sifret variant av samme ISBN.
Det ble påpekt at en konvertering fra 10 til 13 siffer ikke bare medfører å legge på 978 foran. Det siste sifferet i ISBN er et sjekksiffer, dette må også endres.
Et forlag kan få nytt forlagsnummer når det tar i bruk 979, og (kanskje pga. utflagging til utlandet) ny landekode. Hvis vi har registre over forlag, vil det dermed ikke være noe en-til-en forhold mellom forlag og forlagsnummer.
MikroMarc og Bibsys har allerede implementert muligheter til å registrere de nye ISBN-numrene. Dette innebærer også validering og søking. De andre leverandørene har planer for dette i løpet av nærmeste framtid.
Det har skjedd lite utvikling hos de forskjellige leverandørene når det gjelder NILL siden forrige møte.
· Bibsys håndterer utsending av kvitteringer og mottar bestillinger. De sender ikke ut bestillinger ennå.
· MikroMarc sender bestillinger og mottar kvitteringer. Fjernlånsmodulen som håndterer NILL er installert hos 17 bibliotek.
· Aleph har en installasjon i Stavanger.
· Bibliofil har implementert NILL fullt ut og håndterer ca. 1000 NILL-meldinger hver dag. Totalt 26228 i september.
· Tidemann har planer om å implementere NILL i begynnelsen av 2005.
· Samkatalogen formidler NILL-bestillinger og melder at ca. 80% av alle fjernlånsbestillinger nå går med NILL.
Ole Husby ønsket en diskusjon omkring eierskap av NILL.
Det var enighet om at Nasjonalbiblioteket har det formelle ansvaret for NILL. I dag ligger DTD for versjon 1.2 hos Nasjonalbiblioteket. Det var også enighet om at det beste er at endringsforslag kommer via systemleverandørene. Det er ikke forventet at kundene og brukerne av systemet vil ha detaljkunnskap om NILL.
Eventuelle endringer i NILL-protokollen må initieres av systemleverandørene i fellesskap.
Det ble diskutert litt omkring vårt forhold til internasjonale ILL-standarder. Det var enighet om at vi setter en diskusjon omkring dette på planen til neste møte. Ole Husby sender innen den tid en oppsummering av lenker vi kan se lese oss opp på.
Hilde Høgås tar kontakt med redaksjonene i de forskjellige bibliotek-tidsskriftene for å høre om det er interesse for å skrive om NILL, og ev. om systemleverandørgruppen generelt. Det bør være interesse for hva gruppa har oppnådd. Vi burde få fram eksempler på at de norske systemleverandørene samarbeider godt, med konkrete resultater.
Øystein Reiersen, prosjektleder for prosjektet orienterte om status. Samlet melder de forskjellige leverandørene om at ca. 20-25% er gjennomført. Øystein var litt bekymret for om datoen for ferdigstillelse hos leverandørene, 08.11.2004, kanskje var litt tidlig. Han mente at prosjektet nå burde ha kommet en del lengre. Han håpet leverandørene kunne sette inn en del ekstra innsats i de nærmeste par ukene for å få raskere progresjon.
Det ble orientert om en ny ordning for reisegodtgjørelse for de leverandørene som holder til utenfor Oslo. Siden møtene alltid er lagt til Oslo medfører dette en skjevfordeling av utgifter. De leverandørene som må reise til møtene kan nå sende reiseregning for de reine reiseutgiftene.
Det ble tatt opp at Bibsys får litt ekstra utviklingskostnader i forhold til de andre. Bibsys får en ekstra oppgave med å implementere eksport av data fra studentregistrene til det felles lånerregisteret. Det var enighet blant systemleverandørene om at det var i orden at Bibsys får ekstra betalt for dette arbeidet.
Øystein tok også opp en diskusjon omkring når leverandørene skulle få betalt for arbeidet som gjøres i forbindelse med prosjektet. Han meldte at han kom til å foreslå at 1/3 ev. ½ av midlene utbetales i 2004 og at resten betales ut når løsningen er endelig godkjent. Ingen av systemleverandørene hadde noen sterke meninger om dette.
Flere av deltakerne i systemleverandørgruppen sitter også i forskjellige prosjektgruppene i NDB-rammeverk. Det ble orientert om arbeidet i disse.
Katalogkomiteen har anbefalt at Marc 21 benyttes som nasjonalt utvekslingsformat framfor Normarc. Det må gjøres noen spesifiseringer i forhold til bruk av lokale tagger, spesielt med tanke på katalogisering av musikk.
Unicode/UTF-8 anbefales som tegnsettformat.
Det ble diskutert om det i dag var mulig å se konkrete prosjekter manifesteres gjennom noen av arbeidsgruppene, og om vi skulle forberede søknader om prosjektmidler. Ut fra rammeverkprosjektet vil det muligens bli liggende en del baller som vi samlet kan ta opp og jobbe med. Det var enighet om at vi venter til neste møte før vi tar opp denne diskusjonen igjen. Da vil sannsynligvis en del rapporter være klare og det vil være lettere å se konkrete prosjekt.
Det er bred enighet om at systemleverandørgruppa er viktig. Det er viktig med et forum der konkrete prosjekter diskuteres og eventuelt utvikles i samarbeid.
Neste møte ble fastsatt til 8. mars 2005 hos Bibsys i Trondheim.