Tilstede:
Møteleder: Tore Morkemo
Referent: Ola Thori Kogstad
Referatet er godkjent.
Det oppleves som en ulempe at FLR opererer med krypterte fødselsnummer. Særlig i forhold til integrasjon med andre systemer, er det en ulempe at FLR ikke innholder fødselsnummer direkte, men en kryptert versjon av fødselsnummeret.
Fødselsnummer er ikke sensitiv informasjon, men det knytter seg mange følelser til å oppgi fødselsnummer i stadig flere sammenhenger.
Systemleverandørene mener en full overgang til ikkekrypterte fødselsnummer i FLR er hovedmålet. Bibliotek-Systemer undersøker med Datatilsynet om en slik overgang krever aktivt samtykke fra lånerne.
Hvis aktivt samtykke kreves, må funksjonalitet legges inn i biblioteksystemene for å fange opp slike samtykker. Dette må vi evt. komme tilbake til.
Omleggingen av dette må skje samtidig i de forskjellige biblioteksystemene.
Argumentene for en slik omlegging er behovet for unik identifikasjon. Fødselsnummer er slik identifikasjon.
Overføringen av pinkoder/passord mellom biblioteksystemene og FLR skjer over en kryptert forbindelse (SSL). Imidlertid blir både pinkoder og passord lagret i klartekst på FLR og delvis ute i biblioteksystemene.
Bibits lager en utredning om kryptering av både fødselsnummer og pinkoder/passord. Utredningen skal bl.a. se på hva slags kryptering (reversibel eller ikke) de ulike feltene bør ha.
Det gjenstår 68150 kroner av prosjektmidlene. Rapport er avgitt september 2006. Det er ikke behov for noen ny rapport før midlene er brukt opp.
Det er ennå stor aktivitet på FLR, og det var enighet om at midlene stilles til rådighet for videre arbeid med FLR.
Dette er en sak av orienteringsmessig karakter. Bibliofil har planer om å utvikle rutiner for innlån og fjernlån av depoter, dvs. fjernlån som blir hos mottaker en tidsperiode før de returneres. NILL vil bli brukt for utveksling av slik informasjon. Bibliotek-Systemer vil gi informasjon om hvordan protokollen blir brukt i denne sammenhengen, i tilfelle også andre biblioteksystemer tenker å utvikle slik funksjonalitet.
Systemleverandørene er en frivillig sammenslutning av leverandører av biblioteksystemer. Systemleverandørene har ikke instruksjonsmyndighet overfor de enkelte biblioteksystemene.
Dersom det finnes misforhold mellom spesifikasjonen og det den enkelte systemleverandør har levert, er dette et problem som skal meldes til relevant biblioteksystemleverandør.
3. Studentinformasjonen registreres i administrative systemer, som igjen eksporterer dataene til BIBSYS. I dette tilfellet er ikke alle bibliotekene likeverdig mht. oppretting av adresseinformasjon. Studentenes adresseinformasjon må vedlikehodes i de administrative systemene, som deretter lastes inn i BIBSYS og dermed FLR.
Det er også observert at enkelte høgskoler ikke følger korrekt design på lånekortene. Dette gjelder bl.a. HiO hvor strekkoden ikke var plassert korrekt. Det gjør lånekortet uegnet i automater tilpasset felles lånekort.
Det er også tilfeller av at studenter med felles lånekort, ikke er innmeldt i FLR. I slike tilfeller utgir studentkortet seg feilaktig å være felles lånekort.
BIBSYS følger opp disse to sakene overfor sine institusjoner.
Innsynssiden er for lånerne. Ingen andre tjenester på tjeneren www.lanekortet.no er ment for lånerne.
Hjemmesiden www.lanekortet.no bør vise innloggingssiden for Innsynstjenesten, sammen med oppdatert brosjyretekst (som er ment for lånerne). Siden skal også ha en lenke til den eksisterende hjemmesiden, som er et naturlig startpunkt for bibliotekene.
ABMu ser på dette.
I egenskap av å være sekretær, utarbeider Bibliotekservice et svarbrev til Østfold, med utgangspunkt i referatet fra møtet.
Send oppdaterte sider til:
webmaster@biblev.no
og Bibliotek-Systemer sørger for en rent teknisk utlegging av sidene på nettstedet.
I forkant av møtet ble det sendt ut et forslag til uttalelse fra systemleverandørene til Ønskebokprosjektet ved eier ABMu.
I korte trekk går uttalelsen ut på at man fra ABMu bør stille innholdet i Ønskebok tilgjengelig for biblioteksystemleverandørene på samme måte som disse stiller seg åpne for søk fra Ønskebok.
Notatet ble vedtatt, og ABMu tok i møtet utfordringen, og vil svare på de spørsmålene som ble reist i notatet.
Systemleverandørene har felleskap bestemt at forespørselen skal avvises.
Dette ble begrunnet med at systemleverandørene er et pragmatisk og teknisk orientert forum for systemleverandører med ansvar for biblioteksystem i Norge, samt andre aktører med ansvar for bibliotekprotokoller og ansvar for nasjonal samordning på området.
Systemleverandørene har ingen ordning med obervatører. Alle er medlemmer på lik linje.
Rene interesseorganisasjoner, uten ansvar for hverken biblioteksystem eller standarder, er derfor ikke kvalifisert til å være medlemmer i systemleverandørene.
Systemleverandørene ønsker imidlertid å ha et godt samarbeid med NBF og andre interesserte. Dette vises på sidene våre, www.biblev.no:
"E-post Gruppen har en egen epost-adresse for utveksling av informasjon: systemleverandorene@biblev.no Vi tar med glede imot tips til saker vi bør beskjeftige oss med! "
I tillegg kan interesserte ta opp saker med sin systemleverandør, som så vil bringe dette videre til systemleverandørene.
I tillegg kan NBF be om å få legge fra konkrete saker for systemleverandørene. Dette kan være nyttig dersom saken bør ha en dypere presentasjon enn en skriftlig framstilling kan gi.
I konkrete saker hvor systemleverandørene setter i gang utredningsarbeid med referansegrupper, søker man å sette sammen representative grupper mht. bibliotektyper, størrelser og biblioteksystem. I den grad det er mulig vil systemleverandørene gjerne involvere interessete i NBF i slikt arbeid.
I egenskap av å være sekretær, utarbeider Bibliotekservice et svarbrev til NBF, med utgangspunkt i referatet fra møtet.
Som en tilleggsavklaring til dette punktet, er følgende slått fast:
Systemleverandørene har, som en frivillig sammenslutning, et mål om å oppnå konsensus i saker som taes opp. Dersom konsensus ikke er mulig, kan ikke saken være tema for systemleverandørene.
I tilfeller hvor det er snakk om opptak av nye medlemmer i gruppa, er det derfor en forutsetning at alle er enige i dette før opptak kan skje.
Hvis systemleverandørene ønsker å få med felles lånekort på borgerkortet, f.eks. på samme måte som med studentkortene, bør det handles omgående. Systemleverandørene er imidlertid av den oppfatning at det vil være av begrenset verdi å ha en slik ordning med et borgerkort som har begrenset utbredelse.
Når det gjelder framdrift i prosjektet eID og e-signatur, så er dette på spesifikasjonsstadiet ennå. Store aktører som Altinn sitter fremdeles på gjerdet og avventer utviklingen.
Det var enighet om at systemleverandørene skal holde seg oppdatert om utviklingen på området, men ikke foreta oss noe konkret foreløpig.
Status for arbeidet:
Hilde Høgås, NB og Jens Vinvad, ABMu orienterte om arbeidet så langt.
NB og ABMu har nedsatt en gruppe (2 fra NB og 2 fra ABMu) som har avgitt en forstudierapport rett før påske. Denne rapporten er til behandlig i styrende organer hos NB og ABMu. Rapporten innholder bl.a. avklaringer av hva man mener med fellessøk, et eksempel på framdriftsplan, flere alternative tekniske løsninger og alternative løsninger for utvikling (åpent anbud, lukket intern prosess, eller noe i mellom disse alternativene).
Fellessøk skal omfatte norske bibliotekskataloger og relevante biblioteksressurser som f.eks. portaler og abonnementstjenester. Kommunikasjon vil basere seg på standarder anbefalt i AP3, med fokus på innhøsting av katalogdata. Bestandsinformasjon kan ikke høstes, den må være oppdatert.
Dagens Samkatalog trenger oppgradering og fra NBs side er det klart at fellessøk skal erstatte dagens Samkatalog.
Man tenker seg fellessøk både som et fritekst søk a'la Google og som et spesialisert søk.
Prosjektet anerkjenner systemleverandørene som viktig part i arbeidet, i og med at det er systemleverandørene som har lagret de dataene fellessøk skal baseres på.
I tillegg ønsker man at prosjektet skal omfatte innlån fra låneren, gjerne med levering på døra hjemme hos låneren.
ABMu understreket at de også arbeidet for at Arkiv og Museer skal med i et fellessøk.
Systemleverandørene ytret ønske om at de blir holdt oppdatert om utviklingen og framdriften, da videre arbeid med dette vil involvere systemleverandørene. I den grad prosjektet involverer arbeid hos systemleverandørene, må dette varsles tidlig, slik at slike aktiviteter kan innarbeides i leverandørens planer.
Informasjonen om dette har gått ut.
NB arbeider nå med mappetabeller mellom NORMARC og MARC21.
Biblioteksentralens bibliografiske avdeling er opptatt av at overgangen skjer samtidig nasjonalt. Dette påvirker deres utsending av katalogposter fra Bibbi. Forlagssentralen antas og ha tilsvarende ønsker.
Nasjonalbiblioteket planlegger et møte om overgangen til Marc21 med aktuelle aktører: Den norske katalogkomit=E9, systemleverandørene og dataleverandørene Bibbi og Forlagssentralen
NB/Katalogkomiteen må ta ansvar for Marc21 som norsk utvekslingsformat også i framtiden. Med stadig mer kommunikasjon bibliotekene og biblioteksystemene i mellom, er det nødvendig at et organ er ansvarlig for dette utvekslingsformatet også i framtiden.
Systemleverandørene bør enes seg i mellom og opptre samlet overfor NB/Katalogkomiteen når det gjelder ønsker til Marc21. Det er ryddigst for alle parter.
Dewey kontinuerlig oppdatert på nett. Fordel bruksmessig.
Det er utviklet (kommersielle) verktøy for søk via Dewey mot bibliotekskataloger.
Dewey har vært på vei ut, men WebDewey kan revitalisere bruk av Dewey.
Norsk komite for klassifikasjon og indeksering har fått i oppdrag fra NB å utrede en eventuell overgang til WebDewey i Norge. Hvilke fordeler vil en slik overgang bety? Hvor stor del av DDC skal oversettes til norsk?
OCLC har rettigheter til bruk av Dewey.
Alle systemleverandørene støtter ISBN13 i sine systemer. I omleggingen har BIBSYS fjernet sin støtte for automatisk setting av skilletegn ("-"). Ingen av de andre systemene har dette.
Sendt ut til test før jul. Ikke noe arbeid med dette siden. Ikke klar for lansering ennå, men antydes klar for lansering før sommeren.
Den nye tjenesten er ingen revolusjon. Det er en mappetjeneste fra URN til URL.
Administrasjonen kan deles opp, slik at en institusjon får ansvar for en underserie.
Tjenesten er tilgjengelig via nettet og som en WebService.
Fra enkelte hold har det vært ytret ønsker om å endre navnet på "Felles lånekort". I det tidlige arbeidet ble navnet drøftet grundig. Det har ikke kommet nye momenter til som endrer beslutningen. Det skal også nevnes at å endre navn etter lansering krever tungtveiende grunner. "Felles lånekort" er et innarbeidet begrep.
Konklusjon Navnet "Felles lånekort" beholdes.
Tirsdag 9. oktober i BIBSYS' lokaler i Trondheim.