Biblioteksystemleverandørene i Norge


Referat fra Systemleverandørmøte 03.04.02

Sted: Nasjonalbiblioteket, avdeling Oslo

Til stede: Thomas Strandos (Bibliotekservice/Tidemann), Jon Harald Berge (Bibliotekenes IT-senter/Mikromarc), Jon Rygh (Bibliotekenes IT-senter), David Massey (Bibliotekenes IT-senter/Aleph), Tore Morkemo (Bibliotek-Systemer/Bibliofil), Rune Brandshaug (BIBSYS), Knut Hegna (NB Oslo, punkt 1), Torstein Tjelta (NB Oslo), Unni Knutsen (NB Oslo)

Referent: Unni Knutsen

Dagsorden

  1. Orientering fra Datatilsynet
  2. Referat fra forrige møte
  3. Forslag til Norsk standard for utveksling av fjernlånsdata, NILL - status
  4. Arrangement ved NBFs landsmøte i Stavanger torsdag 25. april
  5. Nynorske emneord (brev fra Den norske katalogkomité)
  6. DDK5- brev fra Biblioteksentralen - oppfølging
  7. Samordning av strekkodenummer
  8. Samsøk
  9. Neste møte
  10. Eventuelt
Referatet gjengir rekkefølgen sakene ble behandlet i under møtet.

1. Orientering fra Datatilsynet

Juridisk rådgiver i Datatilsynet, Audun Aanæs, orienterte om Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) (Lov 2000-04-14 nr 31). Loven trådte i kraft 1. januar 2001 og erstattet tidligere lov av 1978. Den nye loven har ført til at Datatilsynet i mindre grad har en formynderrolle, men nå fører mer aktivt tilsyn enn tidligere. Konsesjonsplikt er nå forbeholdt saker som berører sensitive opplysninger (§2,8). Personnummer er ikke en sensitiv opplysning, ikke engang taushetsbelagt. Det er likevel lagt klare føringer på bruk av fødselsnummer ( §12): "Fødselsnummer og andre entydige identifikasjonsmidler kan bare nyttes i behandlingen når det er saklig behov for sikker identifisering og metoden er nødvendig for å oppnå slik identifisering". Da folk generelt er skeptiske til å oppgi fødselsnummer, anbefales det å bruke andre unike numre for sikker identifisering.

I biblioteksammenheng er det stort sett bare utlånshistorikk og Boken kommer-tjeneste som betinger skriftlig samtykke (en frivillig, uttrykkelig og informert erklæring fra den registrerte om at han eller hun godtar behandling av opplysninger om seg selv) mellom partene.

Dersom det er aktuelt å lage et sentralt låneregister i Norge vil dette være å betrakte som et kunderegister. Eieren av registrert har i så fall ikke meldeplikt til Datatilsynet etter forskriftens §7-7. Aanæs anbefalte imidlertid at man tok kontakt med Datatilsynet og diskuterte ulike skisser til løsning. På spørsmål om bruk av kommentarfelt i bibliotekenes lånerregister sa Aaneæs at låneren har innsynsrett i dette.

I diskusjonen som fulgte diskuterte man ulike sider ved en eventuell innføring av felles lånekort for Norge. En mulighet er å innføre en type smartkort med unikt nummer som inneholder lånerens navn, adresse evt. annen informasjon. Bibliotekene vil måtte kunne lese, endre og overføre opplysningene til eget låneregister og også kunne utstede denne typen lånekort. Dette betinger noe innkjøp av utstyr i bibliotekene. Opplysningene om låneren overføres i denne modellen ikke til et sentralt låneregister, men følger kortet.

Den andre modellen innebærer at man oppretter et sentralt låneregister eksempelvis basert på folkeregisterbasen. I denne modellen er man sikret oppdatert adresseinformasjon om lånerne til en hver tid, men modellen innebærer at noen må påta seg ansvaret og kostnadene ved å utvikle og vedlikeholde den sentrale databasen. Bibliotekene vil ved denne modellen også måtte utstede lånekort, lese og endre opplysninger og vil også her måtte gå til anskaffelse av leseutstyr.

Det ble bestemt at en arbeidsgruppe bestående av Tore Morkemo, Jon Harald Berge og Thomas Strandos jobber videre med denne saken og skisserer ulike modeller som kan presenteres for bibliotekene. Det må gjøres rede for hvilke kostnader bibliotekene påføres. Tore Morkemo sørger for at gruppen kommer i gang med arbeidet. Innføring av felles lånekort betinger støtte fra bibliotekmiljøet.

Vi presenterer temaet kort på møtet vårt under NBFs landsmøte i Stavanger. Innen neste møte bør vi ha fått brakt på det rene om det er interesse nok til at vi kan sette i gang med tiltaket.

2. Referat fra forrige møte (19. september 2001)

Referatet ble godkjent. Det var ingen oppfølgingspunkter som ikke allerede var satt på dagsorden.

3. Forslag til Norsk standard for utveksling av fjernlååsdata, NILL - status for implementering

Alle systemleverandørene arbeider med forbedringer i fjernlånsmodulene. Implementering av Norsk standard for utveksling av fjernlånsdata, NILL vil skje i løpet av høsten 2002/ vinteren 2003.

4. DDK5 - omklassifikasjon av BIBBI-basen og implikasjoner for datasystemene

Saken var en oppfølging av et brev fra Biblioteksentralen hvor man orienterte om Biblioteksentralens planer om å omklassifisere BIBBI-basen i forbindelse med ny, norsk utgave av klassifikasjonstabellene - DDK5. Biblioteksentralen ønsket å orientere systemleverandørene samlet for å diskutere tiltak som kan lette bibliotekenes omklassifikasjonsarbeid. I forkant av møtet i systemleverandørgruppa utarbeidet Biblioteksentralen et diskusjonsnotat som ble oversendt gruppens medlemmer via e-post. Irene Hole, Berit Reiersen og Eirik Gaare orienterte om det forestående omklassifikasjonsarbeidet i BIBBI-basen. Omklassifiseringen vil skje mest mulig automatisk ved at autoritetsfilene for emneord endres, men man vil også måtte konsultere selve bøkene. Publikasjonen Norske emneord skal utgis i trykt form så nært inntil utgivelsen av DDK5 som mulig. Når Biblioteksentralen starter med å klassifisere etter DDK5 er ikke bestemt.

Omklassifiseringen vil innebære både retting i autoritetsposter og i bibliografiske poster.

Med mindre bibliotekene har slettet all informasjon om kilde for postene vil bibliotekenes kataloger ha informasjon om hvilke bibliografiske poster som stammer fra BIBBI-basen. Det var ønske om at 6xx-feltene inneholder opplysninger om brukt klassifikasjonsutgave. Biblioteksentralen sender forespørsel om dette til Den norske katalogkomité.

Systemleverandørene uttrykte at de var svært fleksible med hensyn til valgt løsning for import av omklassifiserte data. Det var enighet om at man må diskutere løsninger med bibliotekene. Biblioteksentralen tar kontakt med systemleverandørene for å få kontaktpersoner i de enkelte systems katalogbrukergrupper. Biblioteksentralen tar også bilateral kontakt med leverandørene ved behov. Saken tas eventuelt opp på nytt ved systemleverandørens neste møte.

5. Nynorske emneord

Det forelå et brev i sakens anledning fra lederen i Den norske katalogkomité, Gøril Hesstvedt. Komiteen har foreslått følgende løsning for å angi språk i emneord: "Det opprettes et delfelt $9 i NORMARC for felt 650-658. Feltet repeteres for hvert språk, med hvert sitt delfelt $9. Språkkodene i NORMARC brukes for å angi språk". I sitt brev til systemleverandørgruppa ber Hesstvedt om tilbakemelding på vedtaket som ikke er iverksatt i påvente av uttalelse fra gruppa.

Det kom motforestillinger om å bruke $9 som er et felt forbeholdt lokale løsninger. Det ble reist spørsmål om MARC 21 har løst flerspråklighetsproblematikken. Da flere i gruppen ikke hadde fått forberedt denne saken skikkelig ble vi enige om at vi avgir et endelig svar innen landsmøtet i Stavanger 25. april. Diskusjonene fortsetter i e-postlista. Unni Knutsen gir Gøril Hesstvedt en foreløpig orientering.

6. Planlegging av arr. 32 Systemleverandørene ved NBFs landsmøte i Stavanger torsdag 25. april

Systemleverandørene har fått en time til rådighet for å orientere om vår virksomhet. Vi håper på godt frammøte og innspill fra bibliotekene. Rune Brandshaug og Unni Knutsen fikk ansvar for å ferdigstille programmet. Unni Knutsen informerer om møtet på hjemmesiden evt også på e-postlisten Biblioteknorge. Hjemmesiden blir ajourført før landsmøtet. Referatene fra møtene blir heretter lagt ut på verdensveven.

7. Samordning av strekkodenummer

En henvendelse via e-post fra Sola bibliotek ble distribuert på møtet. Henvendelsen har sin bakgrunn i at man i framtiden tenker seg flytende bokstamme og derved har behov for en samordning av strekkodene Det er mange typer strekkoder i omløp og systemleverandørene bør kunne anbefale én type. Det bør også være mulig å enes om et nummereringssystem som vil ivareta behovene skissert i e-posten. Til neste møte utarbeider den enkelte systemleverandør et notat som skisserer egen praksis og tanker om hvordan man kan gå videre i denne saken.

8. Samsøk

Det er ikke innkalt til nytt møte mellom systemleverandørene og Riksbibliotektjenesten/Statens bibliotektilsyn om det såkalte Opplandsprosjektet. Under NBFs landsmøte i Stavanger arrangerer BIBSYS et seminar om DEFF og Bibliotek.dk for å diskutere om et tilsvarende tjenestetilbud kan bygges opp her i landet.

9. Neste møte

Neste møte blir tirsdag 24. september 2002 i Larvik.

10. Eventuelt

Det var ingen saker til eventuelt.

 

 

Sist endret 13.08.02