Biblioteksystemleverandørene i Norge


Referat fra Systemleverandørmøte 18.02.03

Sted: Bibliotekenes IT-senter, Oslo

Til stede: Unni Knutsen (Nasjonalbiblioteket), Torstein Tjelta (Nasjonalbiblioteket), Jon Harald Berge (Bibits AS - Mikromarc), Øystein Reiersen (Bibits AS - Aleph), Lise Øvereng (Bibliotekservice AS - Tidemann), Rune Brandshaug (BIBSYS), Ole Husby (BIBSYS), Tore Morkemo (Bibliotek-Systemer As - Bibliofil), Svein Nilsen (Østfold fylkesbibliotek)

Referent: Jon Harald Berge
Dagsorden:

1 Referat fra forrige møte

Referatet var allerede godkjent, slik at gjennomgangen tok for seg oppfølgingssakene. Se neste punkt.

2 Oppfølgingssaker

Nynorske emneord:

Rune Brandshaug hadde utarbeidet forslag til brev til Katalogkomiteen:

Systemleverandørgruppen i Norge har behandlet en henvendelse fra Den norske katalogkomite om å legge inn et eget delfelt ($9) i marc-felt 650 i Normarc for å registrere nynorske emneord.

"Det opprettes et delfelt $9 i NORMARC for felt 650-658. Feltet repeteres for hvert språk, med hvert sitt delfelt $9. Språkkodene i NORMARC brukes for å angi språk".

Gruppen har sluttet seg til dette vedtaket.

Systemleverandørgruppen ønsker å se flerspråklighet i et noe videre perspektiv enn denne endringen i Marc-formatet og ønsker at katalogkomiteen tar opp til diskusjon behov og endringer i registreringspraksis, Marc-formater og brukerdialog for å kunne tilby en flerspråklig bibliotekkatalog. I vårt flerkulturelle samfunn stilles det større krav til biblioteksystemene. Det er viktig at løsningene som nå velges for å lage en flerspråklig katalog er fullstendige og vel gjennomtenkte før de implementeres i systemene. Vi imøteser innspill fra katalogkomiteen i denne saken.

Vedtak: Brevet ble godkjent og sendes til Katalogkomiteen av Rune Brandshaug.

Norsk Standard for utveksling av fjernlånsdata, NILL:

Status:

Aleph: Ser på dette når ny versjon (14.2) er på plass. Regner med å komme i gang i sommer.

Bibliofil: Løsningen testes ut i disse dager hos 4 utvalgte kunder.

BIBSYS: Skal være klart til høsten.

Mikromarc: Skal være klart før sommeren.

Nasjonalbiblioteket: Vil implementere dette parallelt med systemleverandørene forøvrig. NB antar det er en forholdsvis enkel sak å sende NILL-forespørsler fra samkatalogene når systemene er i stand til å motta dem. Det skal legges inn eget felt for NILL-adresse i base Bibliotek.

Tidemann: Skal se på NILL  i fbm. ny versjon av Tidemann on web.

Etterhvert som vi nå får erfaring med protokollen ser vi at det er behov for oppdatering av standarden. Problemer som ble nevnt på møtet er bruk av epost-vedlegg, samt mulighet for flere bestillinger i en ordre. Siden ingen så behov for å benytte vedlegg i NILL-meldingene vedtok vi at dataene heretter skal ligge i meldingskroppen.

Vedtak 1: NILL-standarden skal oppdateres. Tore Morkemo sender ut tidsfrist for endringsforslag på NILLs epost-liste.
Vedtak 2: Vedlegg skal ikke benyttes i NILL-meldinger.

3  Orientering fra Svein Nilsen om Biblioteket Østfold

Svein Nilsen orienterte om visjoner, status og erfaringer med "Det sømløse biblioteket" i Østfold. Det er utarbeidet en samarbeidsavtale hvor bibliotekene i Østfold går sammen om å tilby samarbeidsløsninger på områdene transport, ikt, fjernlånsregler og samlingsutvikling. Østfold har høye ambisjoner, avtalen har fått navnet BEST: Biblioteket, en sømløs tjeneste. Se http://ostfold.kulturnett.no/bibliotekplan/ for informasjon om Biblioteket Østfold.

Fylkesbiblioteket i Østfold skal ikke lenger være bokformidler, derfor blir nå alt materiale som befinner seg på fylkesbiblioteket fordelt ut på bibliotekene i fylket.

Østfold ønsker å prøve ut bruk av flytende bokstamme. Med flytende bokstamme mener man at materialet skal bli stående på det bibliotek det leveres inn på selv om et annet bibliotek eier boka. Flytende bokstamme vil kreve tilpasninger i biblioteksystemene. 4 systemer er i dag representert i Østfold. Enkelte bibliotek er skeptiske til flytende bokstamme av frykt for at tilbudet skal tynnes ut hos dem. Innføring av flytende bokstamme er av nevnte grunner utsatt.

Et positivt resultat av samarbeidet er anskaffelsen av en varebil som kjører mellom alle 30 biblioteker 2 ganger i uken.

Hjemkjøring av bøker til lånerne er også noe man ønsker å tilby. En slik tjeneste kan ikke være gratis, derfor har gratisprinsippet satt en foreløpig stopper for dette.

Tilbud om felles lånerkort for alle lånere i Østfold er ønskelig. Dette er viktig for identitetsbygging og synliggjøring av prosjektet og bibliotekene. Svein Nilsen regner med at Biblioteket i Østfold ønsker være med på å teste ut nasjonalt lånernummer (se pkt. 4).

Etablering av samsøksfunksjon er et annet viktig samarbeidsområde. Bibliotekene i Østfold har til sammen en samling på over 1 million titler, målet er at alt materiale skal være tilgjengelig for alle innbyggerne i fylket. Det er ønske om et system hvor man søker etter materiale utifra geografisk nærhet, dvs. at man f.eks. søker i egen kommune før søket utvides til hele fylket. Det kan også være ønskelig at samsøkportalen utnytter kunnskap om kjøreruten til bibliotekenes varebil når materialet skal finnes, slik at leveransen kan skje så  hurtig som mulig. NILL og Z39.50/Norzig-profilen er viktige standarder som en Østfold-portal kan bygges på. Biblioteket Østfold har kommet frem til at dagens samsøkløsninger ikke er gode nok for dem. Svein Nilsen hadde ikke detaljert kunnskap om hvorfor man har konkludert slik. Systemleverandørene etterlyser tilbakemelding på hva problemene består i slik at evt. tiltak kan iverksettes.

En av utfordringene til prosjektet er å få til godt samarbeid med systemleverandørene, en annen og kanskje enda større utfordring har vært å få forståelse i de lokale IT-avdelingene.

Alle tiltak i Biblioteket Østfold har så langt blitt gjennomført innenfor eksisterende biblioteksbudsjetter.

4 Felles lånernummer for bibliotekbrukere

Koordinator for arbeidsgruppen Tore Morkemo presenterte hovedlinjene i forslaget "Felles lånenummer for personlige lånere".

Lånernummeret må spesifiseres i detalj med sjekksiffer. Gjenbruk av lånernummer er ikke tillatt.
Det er behov for at bibliotek skal kunne reservere nummerserier slik at kort kan produseres lokalt.

Dokumentet må klarere beskrive hvordan lånernummeret skal brukes. De tekniske beskrivelsene av WebServicen flyttes og legges med som tillegg bakerst i dokumentet.

Systemleverandørene skal ikke gjøre systemene avhengig av det nasjonale lånernummeret. Systemene skal fungere selv når sentral database ikke er tilgjengelig.

Det er behov for at bibliotek skal kunne reservere nummerserier slik at nasjonal låner kan opprettes lokalt og eksporteres til det nasjonale registeret i en satsvis jobb, f.eks. hver natt. Endringer og slettinger i nasjonale lånere må også kunne eksporteres til det nasjonale registeret satsvis. Dette muliggjør også at ferdige lånerkort kan produseres lokalt eller kjøpes inn på forhånd.

Personnummer må lagres i sentral database, dette for å hindre dubletter samt tilrettelegge for samarbeid med evt. fremtidig nasjonalt ID-kort. Dersom låneren ikke ønsker eller ikke kan oppgi personnummer må man klare seg med lokalt lånerkort.

Vedtak 1: Database og WebService bør driftes av Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbiblioteket må melde fra til Datatilsynet.
Vedtak 2: Personnummer skal lagres i sentral database uten mulighet for eksport til lokalt system.
Vedtak 3: Produksjon av lånerkort er lokalt ansvar.
Vedtak 4: Nasjonale lånere skal kunne opprettes lokalt og eksporteres til det nasjonale registeret i en satsvis jobb.
Vedtak 5: Notatet omarbeides av Tore Morkemo og sendes systemleverandørene samt Svein Nilsen på høring innen 10. mars.

5 Samordning av strekkodenummer

På forrige møte fikk Ola Thori Kogstad i oppgave å komme med innspill på hva som skal gjøres videre for å standardisere eksemplar-strekkodene. Målet er å sikre unike strekkoder som kan leses av alle. Dokumentet hadde på forhånd blitt sendt til systemleverandørene. Det var ønske om å se nærmere på innspillet før det evt. vedtas.

Vedtak: Tilbakemeldinger skal sendes til Unni Knutsen innen 10. mars.

6 Standard for utveksling av bibliografiske data

Utsatt til neste møte.

7 OpenURL

Ole Husby informerte kort om standarden. BIBSYS har et nytt interface til databasen, slik at man kan få tilgang til ekstra data på et eksemplar via en OpenURL. Tjenesten gir mulighet til å se beholdning, lokalisering og kopi/låne-bestilling. SAMBOK utnytter nå denne muligheten.

Systemleverandørene oppfordres til å se nærmere på standarden. Se http://library.caltech.edu/openurl og www.sfxit.com.

Nasjonalbiblioteket anbefaler systemleverandørene å implementere OpenURL for SAMBOK.

8 WebServices

Systemleverandørene planlegger å utvikle tjenesten for felles lånernummer som en WebService.

Ole Husby informerte kort om teknologien og anbefalte systemleverandørene og se på søkeprotokollene SRU og SRW. Se http://www.loc.gov/z3950/agency/zing/zing-home.html.

Se www.webservices.org for generell informason om WebServices.

9 Neste møte

Neste møte er tirsdag 20.mai 2003, hos BIBSYS i Trondheim.

10 Eventuelt

Ingen saker til behandling

 

 

Sist endret 24.03.03