Biblioteksystemleverandørene i Norge
Sted: Bibliotek-Systemer, Larvik
Til stede: Unni Knutsen (Nasjonalbiblioteket), Jon Harald Berge (Bibits AS - Mikromarc), David Massey (Bibits AS - Aleph), Lise Øvereng (Bibliotekservice AS - Tidemann), Rune Brandshaug (BIBSYS), Tore Morkemo (Bibliotek-Systemer As - Bibliofil), Ola Thori Kogstad (Bibliotek-Systemer As - Bibliofil)
Referent: Ola Thori Kogstad
Dagsorden:
Referatet var allerede godkjent, slik at gjennomgangen tok for seg oppfølging av noen av punktene.
DDK5 - omklassifikasjon av BIBBI-basen og implikasjoner for datasystemene:
Ingen hadde hørt noe nytt fra Biblioteksentralen i saken eller var kjent med noen endelig dato for når Biblioteksentralen vil sende ut omklassifiserte marcposter kodet etter DDK5. Man regner med innspill og forespørsler fra Biblioteksentralen i løpet av høsten, evt. tidlig vår.
Nasjonalbiblioteket har ønsket å legge ut DDK5 elektronisk, men har støtt på problemer. DDK5 er basert på en oversettelse av DDC21. Redaktørene av Dewey ønsker at nasjonale webDeweyer skal forholde seg til den siste, internasjonale versjonen. DDC22 vil foreligge sommeren 2003. Dette betyr at man sannsynligvis ikke får lisens til å legge ut DDK5 elektronisk slik den foreligger i dag, men må vurdere å oppdatere DDK5 til DDC22. Norsk komité for klassifikasjon og indeksering vil ta tak i denne problemstillingen primo 2003.
Man vurderer nå en endring i forhold til hvordan Dewey utgis. I stedet for at siste, trykte versjon er offisiell fram til ny versjon foreligger, tenker man seg nå at WebDewey (http://www.oclc.org/dewey/products/webdewey/about.htm#webdewey) til enhver tid er den offisielle versjonen. Man vil allikevel ha behov for å trykke tabellene med jevne mellomrom.
Nynorske emneord:
Den norske katalogkomité har kommet med et forslag til hvordan man kan håndtere nynorske emneord i NORMARC-formatet. Systemleverandørene er bedt om å gi respons på forslaget, og har gitt en foreløpig tilbakemelding hvor man signaliserer at man bør konsultere MARC21 for å studere om man har løst flerspråklighetsproblematikken der. Ved konsultasjon av MARC21 viser det seg at man ikke har løsning på problemet.
Den løsningen som er foreslått fra Katalogkomiteen vil være grei på kort sikt. Imidlertid er det et ønske at man i Katalogkomiteen tar opp spørsmålet om en flerspråklig katalog i videre forstand. Det er mer informasjon enn emneord som kan være språkavhengig.
Hvordan er dette løst i andre land som har flere språk/målføre som f.eks. Canada?
Rune Brandshaug/BIBSYS lager et svar til Katalogkomiteen.
Systemleverandørenes presentasjon ved NBFs landsmøte i Stavanger:
Både i Stavanger og ved senere anledninger er det gitt positive tilbakespill på systemleverandørenes arbeid. Flere ønsker at gruppen arbeider videre med ideen om nasjonalt lånenummer for personlige lånere. ABM-utviklings direktør Jon Birger Østby er blant dem som har vært konkrete på dette.
Unni Knutsen orienterte om at Sigrid Smedsrud (BIBSYS) ga en god presentasjon av NILL-protokollen under en fjernlånskonferanse i NVBFs regi (Nordiske vitenskaplige bibliotekforeningers forbund) på Island 4.-5. oktober.
Status:
Mikromarc: Status som sist. Skal jobbe med dette i vinter. Skal være klart til våren.
Aleph: Ny versjon av Aleph (14.2) installeres i disse dager. Tilpassninger av denne typen gjøres etter at ny versjon er på plass.
Tidemann: Tar dette i bruk etter hvert. Protokollen er grei, og det vil bli arbeidet med dette over jul.
Bibliofil: Tar sikte på ha dette i drift før nyttår.
Nasjonalbiblioteket: Vil implementere dette parallelt med systemleverandørene forøvrig. NB antar det er en forholdsvis enkel sak å sende NILL-forespørsler fra samkatalogene når systemene er i stand til å motta dem.
BIBSYS: Begynner å jobbe med dette på slutten av året. Skal være klart til våren.
Grunnleggende forutsetninger for arbeidet er å skissere en løsning med minimale kostnader, som kan realiseres på relativt kort tid, og som er fleksibel nok til å favne framtidige nasjonale kort.
En konsekvens av dette er at man deler prosjektet opp i to deler hvor del 1 er en fullt ut tilstrekkelig og komplett løsning og uavhengig av del 2:
Del 1: Databaseløsning for registrering og forespørsler
Del 2: Produksjon av lånekort med nasjonale lånenummer
Del 1 er en ren softwareløsning som ikke krever investeringer i utstyr i bibliotekene. Den er ikke avhengig av andre standarder eller annet arbeid, og kan dermed implementeres når man er enige om API og protokoll.
Hovedtrekk i løsningen:
- En sentral server
- Bibliotekene kan registrere lånere og hente ut informasjon
- Lånere registreres ved behov, de fleste låner kun ett sted og vil ikke være aktuelle for innleggelse i et sentralt register
- Registrering og uthenting av informasjon skjer online, med ditto krav til responstid
- Basen innholder nøkkelinformasjon for identifikasjon av en person samt adresseinformasjon
- Oversikt over lånere, med adresseinformasjon, kan hentes ut batchvis, f.eks. nattetid
- I lokalt system kan det være hensiktsmessig å lagre to lånenumre
I bruk vil en person kunne gå inn i et vilkårlig bibliotek og be om å få låne en bok. Hvis biblioteket tillater dette vil man registrere vedkommende inn i sitt lokale system med personens nasjonale lånenummer, evt. hente ned adresseinformasjon til lokalt system.
Det er naturlig at Nasjonalbiblioteket drifter den sentrale serveren.
Del 2 er utstedelsen av et fysisk kort.
I del 2 må det avklares hva slags type kort man ønsker: Smartkort, magnetstripekort, strekkodekort eller evt. noe annet. Kostnadssiden må belyses både når det gjelder produksjon av kort og innkjøp av leseutstyr. I tillegg må man se på faren for misbruk når f.eks. et lånekort mistes/stjeles.
Arbeidsgruppa bestående av Tore Morkemo, Jon Harald Berge og Thomas Strandos utvides med en representant for Nasjonalbiblioteket, Torstein Tjelta.
Arbeidsgruppa skal innen 30/11 sende ut på høring i Systemleverandørgruppa en korrigert og utvidet versjon av notatet "Felles lånenummer for personlige lånere", som skal diskutere løsninger for både del 1 og del 2, samt inneholde en prosjektplan med tidsangivelse for gjennomføring.
Innen 31/12 skal høringsuttalelsene sendes arbeidsgruppa, som bearbeider dette og presenterer arbeidet på neste møte.
Det er ikke lenger et spørsmål *om* vi skal utvikle en løsning for nasjonalt lånenummer for personlige lånere, men *når* og *hvordan*.
BIBSYS: To nummer pr. eksemplar:
- Lokalt nummer generert av systemet ved registrering: 9 tegn
- Alternativt : Egendefinert nummer, 9 tegn
- Begge numre er unike i hele BIBSYS-systemet
Bibliofil: To nummer pr. eksemplar:
- Standard: 14 siffer (4 + 7 + 3)
- Alternativt: Fritt, vanligvis 14 (4 + 10)
- Kan produseres i Bibliofil
Mikromarc:
- Åpent/fritt felt: 32 tegn
- Bibits produserer strekkodeserier
Tidemann:
- Fortløpende nummerering
- Produserer serier
Aleph:
- Åpent/fritt felt: 15 tegn
- Bibits produserer strekkodeserier
Konklusjon:
Duplikater forekommer i dag.
Systemene bruker forskjellige typer strekkoder, bl.a. "Code 39" og "2/5 interleaved". For mange strekkodelesere vil det være mulig å programmere disse slik at de kan lese flere typer strekkoder.
Radiobrikketeknologien forandrer ikke problemstillingen. Radiobrikkene fungerer som identifikasjon på lik linje med strekkoder i dag.
Målet bør være at man blir enige om et format på strekkoder som er konstruert slik at man ikke får dubletter. Hvis dette er mulig, bør det settes en frist, slik at strekkoder produsert etter denne datoen forholder seg til den nye standarden. Man ønsker ikke å gjøre noe med allerede produserte strekkoder. Å endre disse er en omfattende og kostbar jobb.
Innen 1/12 skal representanter for de enkelte systemer sende en oversikt over nummerserier som er brukt i sitt system til Ola Thori Kogstad. I tillegg skal premissene for oppbygging av strekkodene forklares.
Ola Thori Kogstad tar kontakt med Biblioteksentralen og kartlegger deres praksis.
På neste møte skal Ola Thori Kogstad komme med innspill på hva som skal gjøres videre.
Det kom opp en diskusjon om innholdet i begrepet "flytende bokstammer". Diskusjonen avdekket mange problemstillinger i forsøket på å konkretisere dette. Systemleverandørene ønsker derfor å få en presentasjon av bl.a. av hva man legger i dette i prosjektet "Biblioteket Østfold".
Unni Knutsen tar kontakt med representanter for "Biblioteket Østfold" med henblikk på å få til en presentasjon av ideene i dette prosjektet i neste møte, med påfølgende diskusjon. I tillegg innhenter Jon Harald informasjon fra Solas prosjekt vedrørende flytende bokstamme.
ABM-utvikling har utpekt medlemmene direkte, og de er opplistet på prosjektsiden uten tilhørende arbeidsgiver. Systemleverandørene har ikke fått spørsmål om deltagelse, mens enkeltpersoner i Nasjonalbiblioteket og BIBSYS er utpekt som deltagere.
I det videre, praktiske arbeidet rundt sømløse bibliotekløsninger er det viktig å utnytte den ressursen som Systemleverandørene utgjør. Systemleverandørene sitter med nøkkelkompetanse i utviklingen av dataløsninger for bibliotek i Norge.
Det ble reist et spørsmål om Systemleverandørenes organisering var til hinder for en posisjon i forhold til ABM-utvikling. Systemleverandørene er på mange områder konkurrenter. Noen konklusjon ble det ikke på dette.
Et vesentlig poeng er at Systemleverandørene har konkrete resultater å vise til. Det er så langt ikke gitt prosjektpenger til dette arbeidet.
Et forhold til ABM-utvikling hvor man kan få prosjektmidler til konkrete prosjekter, f.eks. innføring av "Felles lånenummer for personlige lånere", vil være ønskelig. Resultatet av slike prosjekt vil ha stor overføringsverdi, fordi Systemleverandørene engasjerer seg i prosjekter med nasjonalt perspektiv, hvor man ser at man kan oppnå konkrete resultater.
Situasjonen i dag er at det er mange marcformat i bruk for utveksling, mange med nært slektskap til NORMARC, men også andre varianter.
Rune Brandshaug ønsket at man i denne diskusjonen også tok opp andre hensyn, som f.eks. transportformat, tegnsett, protokoll og behandling av beholdningsdata.
Det ble i en kort diskusjon pekt på at konsekvensene av konverteringer bl.a. er tap av informasjon. I tillegg må systemene ha rutiner for å konvertere fram og tilbake til det valgte utvekslingsformatet.
I denne omgang ønsker man å peke på hvem som er berørt av problemstillingen, og derfor bør være med på å diskutere dette videre. I tillegg til Systemleverandørene er det:
- Nasjonalbiblioteket
- Katalogkomiteen
- Biblioteksentralen
- Forlagsentralen
Nasjonalbiblioteket vil følge opp saken.
Neste møte er onsdag 19. februar 2003, sannsynligvis i lokalene til Bibits AS.
Sist endret 05.11.02